STYRKELØFTEREN SOM BRUKER MUSKLER FOR Å GJØRE DEG FRISK

Det passer aldri å ha vondt. I en hektisk hverdag er det lett å skyve problemer til imorgen, neste uke eller til og med neste måned. Vi søker hjelp for våre barn når de er syke eller har det vondt, men egne plager skyver vi på. –Det går vel over? Det er sikkert bedre imorgen, tenker vi.
Det er ikke sikkert at det er bedre å vente. Jeg har nemlig prøvd.

Helt nære Vollen sentrum har Naprapat Anita Stavik åpnet klinikk. Hun er utdannet i Sverige, og flyttet til Vollen fra Molde i høst. Anita er en hyggelig og energisk dame. Allerede fra første håndslag kjenner du at du har med en sterk dame å gjøre. Anita er nemlig styrkeløfter på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg har gjort et intervju med denne nette, men sterke damen som i vinter har behandlet meg.

Hvordan kommer det seg at du flyttet fra Molde til Vollen?
–Min barndomsvenninne Kari, er bosatt her siden mange år. Hun har alltid snakket varmt om Vollen, og jeg har med egne øyne sett hvor fint det er her når jeg har vært på besøk. Jeg jobbet på en klinikk i Molde sammen med min datter, som også er naprapat, og når tiden var inne for en ny utfordring fant jeg ut at Vollen var plassen.

Ordet naprapati betyr å korrigere årsak til lidelse. Behandlingsformen ble grunnlagt på starten av 1900-tallet av Dr. Oakley Smith.  Smith var utdannet kiropraktor, men han mente at støtte- og bindevev ofte var årsaken til smertetilstander og endret bevegelsesfunksjon. Han etablerte naprapatutdannelse i USA på tidlig 1900-tall.
I Sverige er naprapater den største yrkesgruppen innen den alternativmedisinske manuelle medisinen. Anita har utdannet seg til naprapat i nabolandet. Det finnes ingen utdanning innen naprapati her i Norge, og 1/3 av alle studentene i Stockholm er norske. Det er en veldig populær utdanning, og naprapati begynner å bli godt kjent i Norge.
Anita bodde i Stockholm i mange år, og bytter simultant ut annenhvert norsk ord til svensk når hun snakker med meg. Jeg er jo svensk, selv om jeg skriver på norsk. Det er en teknikk mange nordmenn lærer seg som bosatt i Sverige. Jeg kan dessverre ikke skryte av norskkunnskapene til den gemene svenske.

Anita fortsetter å fortelle.
–Kanskje det var årene i Stockholm som gjorde at jeg ikke fant meg helt til rette når jeg returnerte til Molde. Det var på en måte godt å komme hjem, men jeg var nok ikke den samme damen som flyttet fra Molde, som kom tilbake.

Er du en person som liker forandring?
–Ja, jeg er nok det, men mest av alt er jeg nysgjerrig. Jeg elsker forandringer og utfordringer. Det har jeg alltid gjort. Jeg likte meg godt som lærer, og det var inspirerende å være med på nye prosjekter. Men det var en utfordring for meg at ting tok lang tid å endre på, eller at planene og prosjektene ikke ga noen synlige forandringer.

Anita er utdannet som lærer, og har jobbet i mange år i barneskolen. Hun var lærer for 2-4-klasse, og hun syns det var spennende å være lærer for barn i den alderen. Jeg tenker med én gang at den nysgjerrigheten og iveren etter å lære noe nytt har hun felles med barna som hun var lærer for, og spør Anita hva hun tenker om det.

Kjenner du igjen deg i barna?
–Ja, det kan nok stemme.

Telefonen ringer, og på andre siden sitter det en urolig mamma som lurer på om Anita kan hjelpe hennes datter som sliter med vond rygg. Anita forklarer raskt hva hun kan gjøre, og setter opp en time. Anita får flere henvendelser i løpet av tiden vi sitter og prater. Det er tydelig at det er behov for en naprapat i Vollen og nærområdene. 

Hvordan har den første tiden i Vollen vært for deg?
–Det har vært veldig spennende – 120 i hvilepuls og full fart. Jeg elsker å starte noe nytt, og det kjennes godt å skape sin egen arbeidsplass. Jeg får god hjelp av markessjefen (barndomsvenninnen Kari). Det hadde ikke gått uten henne, og hennes nettverk.  Hun har vært en utrolig støttespiller. Dessuten hadde jeg en god porsjon flaks. Dette lokalet ble ledig, og da falt også alt annet på plass.

12194528_163500404000282_440894654339106024_o

Anitas datter driver klinikken i Molde videre, og Anita reiser hjem annenhver uke for å behandle pasienter. Hun er aktiv i styrkeløftmiljøet – som utøver, men også som behandler. Anita har blitt kjent i klubbene på Spikkestad og i Askim, som har et godt etablert styrkeløftmiljø. Hun snakker varmt om hvor hjelpsomme klubbene har vært å legge tilrette ikke bare for trening, men også for behandling. På den måten får hun forent arbeid og hobby.

Hvordan er det å prøve å være flere plasser samtidig?
–Det hjelper på rastløsheten min, kan man si. Det skjer noe hele tiden. Jeg elsker folk, og jeg elsker å omgåes folk. Det inspirerer meg. Jeg syns det er veldig spennende å jobb i ulike miljøer, og med mennesker av alle slag.

Men jeg skal prøve å bli flinkere å leve i nuet. Det er noe som er vanskelig når man alltid er på farta.

Anita er ikke en dame som bare tenker, hun handler. Denne driftige damen er ikke redd for å bruke muskler for å skape forandring. I godt voksen alder bestemte hun seg for å ta fatt på resten av sitt liv. Hun begynte med styrkeløft, og har fått fine meritter fra sporten. Hennes store interesser er trening og kropp. At hun fikk hjelp av en naprapat når hennes rygg kranglet, var en utløsende faktor for å selv utdanne seg. Hun ønsket også å vite mer om hva tung trening gjør med kroppen.

Hvordan kommer det seg at du valgte naprapatutdanning?
–Det er 6 år siden jeg reiste til Stockholm for å utdanne meg. Jeg trente styrkeløft i noen år, og fikk så vondt i ryggen. Jeg prøvde alt, men ikke noe hjalp. En treningskompis tipset meg om å gå til en naprapat, og etter 5 behandlinger var jeg bra. Der ble det lille frøet sådd. –Det der kunne jeg ha lært meg, tenkte jeg.

Har interessen for kropp og helse vært med deg hele livet?
–Nei, faktisk ikke, og det var først som 40-åring jeg oppdaget styrkeløft.

Vi er inne på et område som Anita brenner for. Hun snakker varmt om sporten og miljøet. I styrkeløft handler det om å løfte så mye som mulig. Styrkeløft er jo på en måte å gå til ytterlighetene. Hvordan er det forenlig med en sunn kropp?

–Du drar det ikke så her langt for å få en sterk og sunn kropp, men det går an å være sunn og sterk og drive med styrkeløft. Du må ha et sterk konkurranseinstinkt og en velfungerende kropp for å drive med styrkeløft.

Anita utdyper:
–Det som er fordelen med styrkeløft i Norge, i forhold til mange andre land er at vi har hatt én veldig dyktig trener i mange år, som har jobbet for å utdannet flere regionstrenere. Vi har et veldig godt apparat rundt oss og klare, langsiktige mål å jobbe etter. Vi skal ikke bli gode neste år, men om 10 år. Tanken er at man skal utvikle seg sakte og sikkert, og med fokus på teknikk. Lærer man å løfte riktig, har man gode sjanser å klare seg uten skader.

Anita tok førstepremien i NM, veteranklasse. Foto lånt fra Anitas FB-side.

Hvor viktig utholdenhet, styrke og allsidighet i en slik sport?
–Vi er ikke utholdende, men eksplosive. Å løpe i en time er ikke noe som gjør oss bedre, men å trene intervaller for eksempel i motbakke, er bra for kondisjonen. Det er også stort fokus på bevegelighetstrening. Å ha en mobil kropp er viktig, men du må også være stabil. Og omvendt.

Der kommer din interesse for anatomi inn?
–Ja. Der kommer muskelbalanse inn. At du er like sterk i muskler som jobber sammen, og at muskler som jobber mot hverandre ikke er sterkere på ene siden. Det er ting jeg jobber med hver dag, og som jeg også prøver jeg å snike inn i styrkeløftmiljøet. Jeg syns at det er spennende å jobbe med mennesker som er fysisk aktive, og som utsetter kroppen for store belastninger. Der kan jeg virkelig dra nytte av egen erfaring.

Hva er det første du gjør når du har en helt ny pasient foran deg?
–Jeg ser på kroppen som helhet og på hvordan vedkommende beveger seg. Jeg måler styrke og ser hvordan muskelfunksjonen er. Er det noen muskler som er svake og er det noen bevegelser som gjør vondt? Det er sjelden jeg behandler der det er vondt – det er som oftest bare symptomlindring. Jeg prøver rett og slett å se helheten for å finne årsaken til lidelsen og hva som kan henge sammen. Det er det som gjør det så spennende. Det er et lite detektivarbeid.

Det er det du kaller å scanne kroppen?
–Ja, jeg ser det allerede på hvordan du ser ut når du kommer inn døren. Hvordan du rører deg. Jeg ser på om det er stor forskjell på høyre og venstre side, og jeg gir pasienten øvelser som kan hjelpe på å utligne den forskjellen. Jeg gir tips om hva de skal trene på. Er en muskelgruppe utkoblet er det en annen muskelgruppe som tar over. Da prøver jeg å få den muskelgruppen som er overbelastet til å slappe av, og styrke den muskelgruppen som er svak.

Menneskekroppen ser kanskje litt forskjellig på alle?
–Ja, og det spiller mye inn om du har en stillesittende jobb eller om du er mye i fysisk aktivitet. Om man er syk, eller har kroniske sykdommer. Det er mye som kan påvirke.

Hvordan tenker du at kropp og sinn henger sammen?
–Livet påvirker oss. Alt henger sammen. Har du en tung periode i livet kan det gi utslag i hvordan du har det, i lidelser og i smerter som ikke kan forklares. Det er noe i oss som gjør det.

Du nevnte helt i starten at du ønsker å ta deg litt tid hver dag til å reflektere.
–Mange av oss er på en stadig runddans med ting som skal skje og mye som skal ordnes. Jeg er enda mer bekymret for den oppvoksende generasjonen.

–Jeg har ganske unge mennesker som kommer til meg med plager, og jeg kjenner hvor preget og påvirket de er av muskelknuter og smerter. Det er ganske skremmende.

Hvor mange ganger er det vanlig med behandling?
–Mellom 4-8 ganger er vanlig. Hvis vi ikke merker forandring etter 3-4 ganger revurderer jeg behandlingsformen. Hvis vi fremdeles ikke ser forbedring, vil det være naturlig å tenke på andre alternativ. Det er også ganske vanlig at pasienten velger å gå én gang i måneden for å vedlikeholde effekten. Ofte er det mye enklere enn å bli verre etter en stund og ha et lengre behandlingsforløp for å bli frisk igjen.

Behandler du barn også?
–Ja. Den yngste jeg har behandlet hittil var et 8-årig barn.

Bruker du hjelpemidler i behandlingen?
–Ja, jeg bruker nåler. Jeg har tatt flere kurs i Dry Needling. Det kommer inn under det vi kaller triggerpunktbehandling, der jeg ofte bruker albue eller trykk. Jeg bruker det samme prinsippet med nåler. Det er veldig effektivt.

Ja, og det er nærmest smertefritt, kan jeg legge til. Jeg har tidligere fått nåler ved behandling hos fysioterapeut eller akupunktør, og det kan være ganske smertefullt. Anita setter nåler nesten uten at jeg kjenner det.

–Når jeg setter nåler prøver jeg å få en twitch, å få muskulaturen til å reagere. Når jeg får den reflektoriske reaksjonen, slapper muskelen av, og blodsirkulasjonen kommer i gang. Det er mange som kjenner forskjell allerede etter første behandling.

Du har to voksne barn, og dere driver alle med styrkeløft. Hvordan begynte det?
–Det var Jonas, min sønn som begynte. Han hadde endelig funnet en gutteting som han skulle drive med, og innen ett år var både hans lillesøster og jeg med i miljøet. Det har blitt til en stor fellesinteresse.

Anita ler hjertelig. Det er tydelig at vi er inne på et interesseområde som opptar henne, trening. Og som mor til voksne barn tenker jeg det er ekstra hyggelig å finne noe som man kan gjøre sammen når barna er blitt voksne.

Var det greit for barna at du også begynte med styrkeløft?
–Ja, det kanskje var litt kleint i starten, men nå ser jeg at de er stolte når vi får gode resultater. De syns det er morsomt. Vi har jo vært på Norgesmesterskap alle tre og konkurrert samtidig, sier Anita ikke helt uten stolthet i stemmen. 

Anita konkurrerer 4-5 ganger i året, og bruker en god del av fritiden både til egen trening, men også til å hjelpe andre å bygge seg opp. Hun forteller om damen på 72, som hun har hjulpet til sitt første stevne. Hun forteller om sin egen utvikling innen sporten, at hun som 50-åring løfter mer enn når hun var 40, at hun fremdeles setter personlige rekord hvert år, og at hun har skumle hensikter for de kommende årene. 

Du har klart å holde deg helt i toppen i mange år, selv om antallet kvinner som konkurrerer er blitt mange fler. Hvor mange er det i din aldersgruppe som konkurrerer?
–For to år siden var vi 4 veterandamer på NM, i år var vi 18. Det er et godt bevis på at du kan bygge styrke etter fylte 40 år.

Hva med kosthold og kroppsfokus?
–Det er faktisk flere jenter i miljøet som har stått frem og sagt at styrkeløft har blitt redningen fra spiseforstyrrelser. Det er ikke kroppsfokus, men fokus på resultater. Vi ser ut som vi ser ut, og vi blir målt etter innsats og presentasjoner. De fleste går nok opp en vektklasse i stedet for å pine seg. Det er så viktig å utvikles, og skal du bli sterkere kan du ikke spare på energien.

Anita smiler med hele ansiktet, og jeg må innrømme at jeg blir imponert av denne energiske damen. Ikke bare er hun driftig og arbeidsom, men hun går grundig til verks og har en iver etter å bli bedre som man ikke kan unngå å merke – det gjelder både i trening og i arbeidet som naprapat.

–Jeg vil gjerne snakke litt mer om miljøet i styrkesporten, sier Anita. –Det er jo en individuell sport, og vi er individualister og konkurrerer mot hverandre. Likevel har vi et sterkt samhold. Vi trenger hverandre og vi er avhengig av å hjelpe hverandre når vi trener. Vi løfter tunge vekter og passer på hverandre på trening, og vi er konkurrenter neste gang vi sees.
–Det er et utrolig godt miljø, legger Anita til.

Du har en veldig fysisk jobb. Hvordan holder du deg frisk?
–Det er treningen som gjør at jeg holder meg frisk. Helt klart. Jeg hadde ikke holdt så bra om jeg ikke hadde vært så sterk. Siden jeg er aktiv i styrkeløftmiljøet, behandler jeg mange som er sterke, og har kraftig muskulatur. Jeg er ganske tøff i behandlingen. Det kommer mange av mine pasienter til gode, men jeg får lide litt for det selv. Det er viktig å være flink nok til å stoppe opp og få behandling selv.

Anita viser muskler.

Har du noen enkle råd til oss? Hvordan skal vi holde kroppen frisk?
–Det finnes en ting å si: Hold deg i aktivitet.

–Finn noe du liker som gir deg glede. Jeg tror vi blir friske av å gjøre ting vi syns er morsomme og som gjør godt for oss.

Hva gjør du selv når du har fri?
–Jeg trener. Eller går på besøk. Leser kanskje en bok. Jeg er lidenskapelig opptatt av trening og det miljøet. Jeg er jo styrkeløftdommer også, og stiller gjerne opp som dommer på stevner.

Jeg vet at du hadde ganske mange år i Stockholm. Lengter du tilbake?
–Jeg liker meg veldig godt i Stockholm. Det er godt å være norsk i Sverige. Jeg liker svensker. Det er et høflig og imøtekommende folk, som bryr seg om hverandre. Når det passer tar jeg gjerne en helg i Stockholm.

Er det bredden av behandlingsmuligheter i naprapati som gjør det spennende?
–Vi tenker helhet – det er det som gjør det så interessant. Ingen kvikk fix, men vi legger en plan. Min behandling er en starthjelp, men du må selv vedlikeholde.

Hvilke pasienter fascinerer deg mest?
–Mest utfordrende er de som er fysisk aktive. Styrkeløftere for eksempel. De har en stor belastning på kroppen, og jeg får lov å bruke mine kunnskaper om idrettsmedisin og min innsikt i sporten. Jeg syns også det er veldig spennende å behandle eldre kropper.

–Det er interessant å se hvordan livet preger fysikken vår, og det er fascinerende å se hva årene gjør med oss – og hvor forskjellig årene kan virke inn på oss.

Effekten av det du ikke gjør blir kanskje tydeligere med aldren?
–Ja. Jeg skulle virkelig ønske at de som bestemmer så nytten av å bruke mer midler til å holde eldre i fysisk aktivitet.

Er det noe du ønsker å legge til, Anita? Noe du syns at folk burde tenke på?
–En ting: Jeg ønsker at folk søker hjelp når de trenger det, og ikke går lenge med smerter som setter seg enda dypere i kroppen. Det er faktisk ikke nødvendig å gå og ha vondt. I mange tilfeller kan jeg hjelpe med å lindre smerte, eller gi deg et nytt liv uten smerte – og med verktøy for å holde deg frisk med trening i hverdagen.

Tilbake til innledningen. Lurer du då hvordan det gikk med mine plager? –Jo. Anita har klart å ta knekken på en vond hofte, og ryggen er mye bedre. Hun har massert, tøyd, trykket og satt nåler. I tillegg har hun gitt meg øvelser og tips til hverdagen. Alt-i-alt er jeg mye bedre enn når vi startet, og jeg er optimistisk. Jeg legger på minnet hennes sluttkommentar: Det er faktisk ikke nødvendig og gå å ha vondt. Neste gang skal jeg prøve å søke hjelp når jeg trenger.
Når jeg ser denne Pondus tegnestripen på hennes FB-side kan jeg ikke motstå å klippe den inn. Bare så det er sagt: Hun kan være forsiktig også, og spør alltid hvordan jeg har det når hun behandler meg – og er ikke tøffere enn jeg tåler.


Foto: Christina Straume dersom ikke annet står merket. 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s